Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av vannliljene - eller nøkkerosene - som ligger der og pynter opp vannspeilet. Om man er ute på tur i en robåt, er det fristende å plukke noen, men de overlever knapt til man får satt dem i vann... Aller vakrest er de der de hører hjemme - i vannskorpa!

Nå om dagen er det bare å stoppe langs veien og stille både tørst og søtsug...

Jeg må si jeg lot meg inspirere av denne uterestauranten i Denia i Spania. Fargene har sitt tydelige språk både i putene og i flisene, uten at det blilr 'bråkete'. Ja, takk, jeg vil gjerne ha en sånn terrasse...hjemme! Bare å sette i gang! 'Skal bare'... først...

Når jeg er ute og reiser, nyter jeg synet av bebyggelse som dette. Fargebruken på husene bidrar til et særpreg og en helt spesiell atmosfære! Er det ikke litt pussig at vi nordmenn finner dette så sjarmerende når vi besøker andre steder i verden, mens vi her hjemme er temmelig konservative når det kommer til valg av farger på husene våre...?