31. mai, 2017
Konfirmasjonsselskap i skogen...
På søndag hadde vi konfirmasjon - og for en flott dag det ble! Været var tilnærmet perfekt, nesten alle de inviterte gjestene kom og vertskapet gjorde (om man skal si det selv - og det skal man jo...) en bra jobb!
Vi valgte å legge selskapet til et gammelt, nedlagt sagbruk ei mil rett opp i skogen fra her vi bor. Uten strøm, uten innlagt vann... Det krever sin planlegging og logistikk, gitt! Her må jeg virkelig legge til at uten mine enestående, fantastiske foreldre, så er jeg neimen ikke sikker på om dette hadde vært gjennomførbart...! Tusen hjertelig takk til mammaen og pappaen min som bidro sterkt til å skape en stor dag for barnebarnet sitt ved å muliggjøre hans ønske om selskapslokale!!!
Som interiør-, dekorasjons- og fargemenneske var det naturlig for meg å legge sjela i borddekkingen. Jeg syns det er så moro... Alt dekketøy er engangs (!) for oppvaskmuligheter er det jo dårlig med på et sånt sted... Men du verden så mye fint det er å få kjøpt!
Plasseringen av lokalet tatt i betraktning, så måtte jo naturen få være med helt inn på bordet! Bordkort laget jeg av bjørkenever! Den krøller seg så fint helt av seg selv! 'Lysestakene' er bjørkekubber i ymse høyder med et stort telys oppå.
Bordløperen er (som det pleier å være når denna jenta dekker bord) en tapet! Imitasjon av dongerilapper syns jeg passet fint i en guttekonfirmasjon! Sånn passe maskulint og uhøytidelig...
Jeg hadde store planer om å bruke utelukkende markblomster, men endte opp med å kjøpe blå Iris, robbe ei venninne for Brudespirea og spe på med blåbærlyng og Forglemmegei (les: raiding av en skråning full av Forglemmegei en tidlig morgentime). Ble en helt fin kombinasjon.
De sølvfargede serviettene (konfirmanten fikk velge mellom disse og noen som så ut som dongeri...) er rullet og knytt sammen med grov hyssing. Jeg syns det er gøy å mikse sammen grovt og rustikt med litt eleganse og 'glam'. Det skaper dynamikk og bevegelse.
Noen bilder av en liten gutt som nå har blitt en (nesten) voksen mann - og schmack! Festbord! Jeg innrømmer glatt at jeg har klappet meg sjøl bittelitt på skuldra...