Her om dagen kom det bilde til meg på messenger fra min bedre halvdel med spørsmålet; 'Er dette noe for oss, eller?' Og mitt entydige svar var (selvfølgelig) JAAAAA!

Hjem kom gubben etter noen timer med denne lekre saken, som var dobbelt så stor som jeg trodde! (Du veit, bilder...) Typ 60 cm i diameter! Men desto bedre! Trengte no' nytt til planta som står på gulvet foran veranda-døra (i vinterhalvåret, så klart, når døra ikke er i bruk). Den smatt jo rett inn der den! Etter litt pes med plantinga, da, men det må jo til...

Aldri sett makan, jeg! Skikkelig kul, spør du meg... Uansett hva du eller andre syns, så er i hvert fall jeg i besittelse av ei potte ikke mange har makan til, og som JEG syns er knall!

Heldige meg...

Tradisjonen tro har familien Dompap hatt sitt årlige slektstreff i rognetreet utenfor stuevinduene våre. Jeg er sikker på at det var minst 30 vakre skapninger tilstede! Det er en aktiv og rastløs famile som sjelden sitter rolig, så å få tatt et familiebilde er jo temmelig uaktuelt, for å si det sånn...

Jeg tok mange bilder av disse skjønne fuglene (jeg elsker fugler...) denne dagen - også mange røde hanner. Men jeg velger å bruke et av en hunn-fugl. Syns hun er vakker også, jeg, selv om fargene hennes er av det noe blekere slaget...

Ønsker alle mine lesere en fin november måned! Mørke, lange kvelder har sin sjarm... Tenn noen lys, gjør opp i peisen og pust med magen!

Denne helga har vår lille familie smakt litt på den norske vinteren! Weekend-tur til Beitostølen i slutten av oktober gir gjerne en forsmak på det den kalde årstida har å by på...

Var absolutt ingen store snømengder enda, og nede i tettstedet var veier og gangveier bare holke. Men ut på tur ville vi jo så gjerne, og i bagen lå vindtette, varme klær og turstøvler og ropte etter å bli tatt i bruk!

Siden Beitostølen er et vintersportsted (les; ski i alle former!), er det naturlig nok ikke flust med turstier tilrettelagt for fotturer i området når snøen har lagt seg... Men vi krøsser ingen, vi, så oppover i lia under skiheis-stolene (som ikke var i drift enda) gikk vi og tråkket i 15 cm snø! Lårmusklene, pulsen og pusten fikk seg en skikkelig omgang før vi endelig kom opp, men det var virkelig verdt hver eneste svettedråpe! Et nydelig syn møtte oss... Hvite fjell innover Jotunheimen mot en knallblå himmel! Sett det før, ja, men det som nesten tok pusten fra oss var vinden som møtte oss da vi kom til toppen av skiheisen! Jøss! Det tok skikkelig tak i skrotten, gitt! Måtte holde litt på balansen i kastene!

Det er noe flott og fascinerende med å befinne seg midt inni naturkreftene, syns jeg! Når klær og utstyr gjør at jeg kan holde meg varm (og tørr, dersom det er påkrevet), går det en liten f.. i meg som sier; 'bare kom og ta meg'! Jeg koser meg med følelsen av å være en del av elementene! Den følelsen hadde jeg der oppe på fjellet i vinden i går!

Ps! Dette er min første selfie ever... Skal ikke bli noen vane her på bloggen - det er ikke trynet mitt som er interessant her (eller noe annet sted...). Men akkurat i dette tilfellet, var det litt gøy, bare for å understreke budskapet...

Et av denne helgens mange små prosjekter, har som tidligere nevnt vært omtrekking av setene på stolene i spisestua. Søndagen kom med perfekt vær ute til å være INNE i! (les; 3 grader og regnbyger...) En godt egnet dag til litt 'puslerier'.

Egentlig ganske gira på å komme i gang, var jeg faktisk. Var liksom den lille prikken over i'en som skulle på plass i stua.

Måling, klipping og tilpasning av trådretning. Skru setet av stolen. Legge setet på stoffet (med vrangen opp...) og begynne å strekke og stifte. Ganske moro! Begynte etter hvert å få en slags tek på det! Selv om min møbeltapetserende onkel sikkert ville enten grått eller ledd seg skakk om han så meg i aksjon...

Da den tredje puta var nesten ferdig, var det tomt for stifter...! Grrrrr!!! Fru svimehue hadde selvsagt ikke tatt med nok. Så her sitter jeg og blogger på en av tre stoler som fortsatt har det gamle, brune trekket. Ja, ja, atter en gang: I morgon, i morgon, men ikkje i dag...

Uka som gikk var jeg på kurs i hovedstaden. Det er alltid givende med faglig påfyll!

Et av punktene på programmet var et foredrag med en av mine absolutte favoritter på interiørhimmelen - Interiørarkitekt Trond Ramsøskar! Jeg har over noen år fulgt med ham og hans firma i sosiale medier etc. og jeg bøyer meg dypt i støvet! Hans farge- og mønsterbruk er helt fantastisk! Alle som har bodd på et Thon-hotell har fått oppleve hans verk og omgi seg med hans særegne innredning med farger!

Under og etter foredraget, kjente jeg det boblet av inspirasjon... Lyst til å skape spennende interiører! Lyst til å bruke farger, kontraster, mønstre! Selv om Trond Ramsøskar jobber mest i offentlige miljøer med store, tunge prosjekter, er det så mye jeg kan overføre til jobben min og inn i folks hjem!