De siste dagenes temmelig kraftige snøfall her på Østlandet har gjort at vi endelig kan nyte en god, norsk vinter! Med skiføre! Det er bare så nydelig! Fraværet av blå himmel gjør ingen verdens ting! Landskapet framstår nesten i sort-hvitt og det hersker en helt spesiell stillhet når tjukke snøtepper pakker inn alt rundt meg der jeg ferdes. Blir reint sakral, jeg! Fargeløst, javel, men så beroligende for sjela!

I går gikk jeg laaaang skitur! Er så heldig å bo i umiddelbar nærhet til skogen. Bare å hoppe i skiskoa og legge ut på tur! Takket være noen ildsjeler med snøscooter og løypelodd var det kilometervis med løyper innover skogen og over vannene. Et kinderegg av en tur; fysisk fostring, mental hygiene og et syn for guder...

Skitur går jeg ikke med kamera på magen, så dette er et mobil-bilde. Men jeg syns det formidler godt den stemningen som råder akkurat nå. Det er bare å nyte vinter'n mens vi har'n!

I alt det hvite blir det jo enda enklere å få øye på fargeinnslagene i landskapet! Dette bildet tok jeg (nok et mobil-bilde) på en tur på beina i området rundt hytta vår i Vârmland sist helg - før det store snøfallet.

Idyllisk, eller?

Tidlig i vinter hadde jeg i embeds medfør et oppdrag i en stor, gammel og erverdig bygning som i sin tid var sorenskriverbolig. Dagens eier tok meg med på omvisning i et hus jeg sjelden ser noe i likhet av... Her fantes masse flotte veggmalerier som var flere hundre år gamle! Riksantikvaren hadde vært inne i bildet flere ganger, og i det seinere hadde finstua/salen blitt renovert for 3 millioner (!) kroner...

Jeg dro derfra proppfull av inntrykk og rett og slett ærbødighet for de menneskene og kunstnerne som i sin tid utsmykket dette fantastiske huset.

Det som muligens festet seg best i opplevelseshukommelsen min, var da han viste meg et rom i øverste etasje som i dag fremsto mer som et mørkt kott... I lyset fra ei lommelykt kunne jeg beskue deler av et håndmalt, småmønstret veggdekor i vakre farger. Her har det sittet papir/tapet etc oppå, men ved en tilfeldighet (når papiret løsner) har man altså fått øye på dette kunstverket på veggen. Tankene mine går til den personen som med liten pensel i hånd har malt bittesmå blomster, blader og greiner på disse veggene...

Da jeg besøkte ei god venninne for en tid tilbake, dreide samtalen inn på gamle hus og gamle minner. Oppå et skap hadde hun en bit av en tapet fra hennes tippoldemors hus! Hvilken skatt! Denne MÅ jo tas vare på og komme 'fram i lyset', sa jeg. 'Ja, har du noen god idè til hvordan, da'? svarte hun...

Her kommer forslaget: Få tak i ei sånn ramme som det er litt rom/dybde i. På den måten blir ikke tapeten klemt fast bak glasset. Monter tapetbiten på en bakgrunn som fremhever farge og mønster på best mulig måte. Voila! Veggdekor (i dobbelt forstand...) med stoooor affeksjonsverdi!

Så får vi sjå da, om venninna mi bruker idèen...

Ber herved om tilgivelse for utpreget bloggeslapphet den siste tida. Som jeg har nevnt før; skal jeg blogge, så får jeg ha noe å si, hvis ikke lar jeg det være... Men i dag kom jeg på et uttrykk som mange kanskje kan kjenne seg en smule igjen i; FARGESLAPPHET! Om jeg skal si det sjøl, så syns jeg det var temmelig treffende for de safe, trygge, nøytrale grå-beige-offwhite fargeskalaene veldig mange omgir seg med... Misforstå meg riktig her, for jeg har stor forståelse for disse fargevalgene! De er helt tidløse og verdens enkleste base for videre fargesetting! HVIS man faktisk fargesetter...

Greia er at disse tonene 'spiser' nær sagt alle kulører! Her er det bare å pøse på med det hjertet måtte begjære av fargetoner! Har du en farge som er 'din' så få den inn i heimen i form av puter og pledd, tepper, gardiner eller vaser og blomsterpotter. La den nedtonede (ber om tilgivelse igjen, men fargeløse...) fargebasisen få noen øyevekkere og komme til liv! Gi hjemmet ditt en touch av DEG! Våg å være litt FARGEAKTIV!

Ta en titt på bildet og ta blikket vekk igjen. Hva er 'top of mind' når du skal beskrive bildet...? Jeg bare spør...