På denne siste januarkvelden, sitter jeg og ser igjennom bilder som jeg har liggende på pc'n. Sludd og snø laver ned og klistrer seg på vinduene... Sjøl om jeg er glad i en god, norsk vinter, så unner jeg meg litt mimring tilbake til sommeren og lander på en koselig familiesammenkomst med pappa'n min sin familie i august. Vi møttes i Børli, hjemstedet til den folkekjære dikteren Hans Børli. Et fantastisk vakkert og idyllisk sted! Familien min har bodd og levd her langt inne på skogen, i områdene rundt nettopp Børli.

Av barndomshjemmet til Hans Børli er det bare trappa som står igjen, men akk, hvilke assossiasjoner den skaper! Og jeg veit den er et yndet foto-objekt.

Selv om det var august da vi var der (og januarkveld nå...), har jeg lyst til å dele diktet 'Junikveld' (selvfølgelig skrevet av Hans Børli) med dere lesere. Det ligger så mye i dette diktet, syns jeg:

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen

Så var det meg og disse dørene igjen, da.

Den gamle skolestua i Børli står fortsatt like hel. Her gikk min farfar og hans søsken på skolen og de hadde Hans Børli som lærer! Det syns jeg er litt fint å tenke på. Pappa's tante som var med på familietreffet (og som er eneste gjenlevende av søsknene) viste tydelig stolthet over å kunne fortelle om skoledagene med'n Hans.

Men man kan jo også levende forestille seg at det må ha vært temmelig strevsomt for disse ungene å komme seg til skolen. De brukte beina sommer som vinter. Jeg tenker på hvordan skoleveien (eller -stien) her langt inne på skauen må ha fortonet seg for små barnebein vinterstid, på dager som i dag...

Utenfor skolestua i Børli sto en gammel sykkel som gjorde sin siste tur for temmelig mange år siden...

På jobben omgir jeg meg med masse materialer som tapeter, stoffer, maling, gulv osv. Farger, mønstre, overflater, tekstur og struktur er viktige elementer i jobben vi gjør når vi hjelper mennesker å innrede hjemmene sine.

Ingen tvil om at jobben er interessant og givende. Ingen skal komme og påstå at alle dagene har 'halleluja-stemning' - langt derifra - men jevnt over så føler man seg jo heldig som kan drive med det man interesserer seg for og liker! På sett og vis kan jeg kanskje si at hobby og jobb flyter litt i hverandre!

Det er fort gjort å gå seg litt blind og glemme å legge merke til hvor mye flotte saker man 'vasser i' hver arbeidsdag... Derfor har jeg lyst til å dele en bildeserie fra arbeidsplassen min her på bloggen. Forhåpentligvis noen fargedrypp til inspirasjon!

Tekstiler i masse farger, mønstre og kvaliteter utgjør en stor del av fagfeltet vårt. Gøy å 'mixe og matche', og stadig vekk får man en aha-opplevelse på hva som faktisk funker sammen!